Til tross for vår fascinasjon etter å se ørreten velte seg over flua vår, inntar den grovt sett 90 prosent av maten sin uten at vi ser det. Mens vi sitter på ei tue, klør oss i bakhodet og kikker over utvalget i tørrflueboksen for fjerde gang, mesker ørreten seg med vannymfer, øyenstikkerlarver, døgnfluenymfer, myggpupper og annet snadder rett foran beina våre.

Likevel er mange av oss så svorne tørrfluefiskere, at vi tomhendt vender nesa hjemover dersom det ikke er synlig aktivitet på godplassen. Med en god tilnærming til nymfefiske i stille vann, vil du uten tvil kunne snu mange tidligere ”svarte dager” til flotte produktive fisketurer! I denne artikkelen vil jeg gi noen forslag og dele noen erfaringer, angående generelt nymfefiske i typiske norske innsjøer året gjennom, med forslag til fluemønster og fiskemetode. Jeg velger å se bort fra alt som likner på streamerfiske, og konsentrere meg om rent nymfefiske i stille vann.

Det er ikke så vesentlig med en korrekt tapering på fortommen helt ut, men mer viktig med en ganske lang spiss for å få flua raskt ned. Dette fordi selve presentasjonen ikke er like vesentlig som ved tørrfluefiske. Jeg bruker selv ofte en fortom på ca 18 fot, med 1,5–2 meter spiss av 3x til 5x tykkelse, avhengig av fluestørrelse. 3x til øyenstikkerlarver, 4x til store vårfluepupper og 5x til myggpupper og døgnfluenymfer. 6x prøver jeg holde meg unna. Taperingen gjøres veldig enkel, med eksempelvis: 1 m 0.50 – 1 m 0.35 – 1 m 0.25 – 2,5 m spiss . Her vil sikkert noen ”eksperter” være uenige med meg, men dette er noe jeg har funnet rimelig praktisk og enkelt til mitt fiske. Fisker man veldig dypt er det også noen som nærmest bruker ren levelfortom, som er vanskelig å kaste.

Jeg har funnet dette alternativet mer praktisk til mitt fiske dersom det er dypt: 1 m 0.50 – 0,5 m 0.35 – 0,5 m 0.25 – 3-4 m spiss .

Våren
Isløsningen om våren er for mange et signal om at det kun er få uker igjen til det første døgnfluefisket setter igang. En del ivrige sjeler er også ute med myggboksen disse første par ukene med kaldt vann og forsiktig vaking på lune dager. Det er hevet over enhver tvil at dette myggfisket både kan være spennende, og riktig så produktivt dersom man smører seg med en god porsjon tålmodighet. Mitt råeste vårfiske i norske skogsvann har jeg derimot hatt med imitasjoner av øyenstikkerlarver. Helt fra de første råkene åpner seg, og til langt ut i døgnflueklekkingene noen uker senere har jeg opplevd storvokst ørret overfalle nymfene med så råe angrep som vi ellers er vant til å se store vårfluer fremkalle.

På vårparten begynner larvene å bevege seg rundt på grunt vann for å beite, og senere for å krype helt opp på land for å klekke. Øyenstikkerlarvene er store (opptil 45 mm), og svømmer rykkvis og raskt. Størrelsen på fluene er altså ikke noe å spare på, streamerkrok str. 6 har fungert bra for meg.

La flua synke godt ned i vannlagene før du begynner inntrekket, og bruk gjerne et intermediatesnøre/sink tip dersom det er dypt. Eksempel på effektivt inntrekk kan være 2-4 korte ”rykk” eller drag, med innlagte pauser hvor nymfa får synke litt (se illustrasjonen). Tidlig morgen og sen kveld og natt er strålende tidspunkt for dette fisket. Rundt isløsning er grunne bukter med et bekkeinnløp og nærliggende overgang til dypere vann skikkelige hot spots. Etter at all isen har gått, har jeg også hatt bra suksess langs sivbevokste bredder i nærheten av dypt vann. En bunn med mye stubber og stammer og annet gammelt trevirke er midt i blinken, ettersom slike rester av trær er typiske tilholdssteder for øyenstikkerlarvene.

Nordmarka utenfor Oslo er et flott område for denne type fiske, og er der jeg hovedsaklig har gjort meg opp mine erfaringer. Uansett vil denne metoden som er nevnt over gjøre nytten overalt hvor det finnes øyenstikkere. Vannymfer er nært beslektet med øyenstikkerne, og har det samme levesettet. Nymfene er dårligere svømmere, mindre og slankere enn sin slektning øyenstikkerenlarven, men imitasjonene fiskes mye på samme måte. I områder uten noen særlig bestand av øyenstikkere, eksempelvis i fjellet, fungerer nøyaktig samme fiskemetode godt med forskjellige gammarus- eller marflo-mønstre i størrelse 8-14.

Ellers på våren er myggfiske et spennende fiske. Det er vanligvis et lite bevegelig fiske, krever mye tålmodighet og små fluer. Finn deg en odde hvor det dannes en vindkant eller vindgate (se illustrasjon under) som virker oppsamlende på små hjelpeløse insekter, eller eventuelt en annen plass du vet holder fisk. Myggpupper er etter min erfaring det mest produktive myggmønsteret. Fett inn fortommen nesten fram til flua, slik at flua blir hengende noen cm under overflata. Legg flua eller fluene ut der du vet det passerer beitende fisk, og vent! Følg nøye med på drag i fortommen, fisken tar vanligvis veldig forsiktig.

Med en gang de første solstrålene treffer bunnen, og temperaturen i vannet begynner å stige, begynner også døgnfluenymfene å røre på seg. Standard mørke døgnfluenymfemønster i størrelse 12-16 gjør som regel nytten. Fisk disse relativt sakte, da fisken ofte er litt treg etter små fluer i kaldt vann. Vårfluelarver, både husbyggende og frittlevende, kan også være effektive. Fisk disse tregt og dypt. Her gjelder det i likhet med myggfiske, å følge godt med!

Med små fluer i kaldt vann, kan det ofte lønne seg med flere fluer på fortommen. Dersom jeg fisker med myggpupper eller små døgnfluenymfer har jeg ofte 2-3 fluer fordelt på de ytterste 4-5 fot av fortommen. Fortommen er vanligvis ca 17-20 fot. Fisken ofrer ikke mer energi enn nødvendig på slikt smågodt i kulda, og vil nødig svømme omveier fra beiteruta kun for å bli belønnet med èn ekstra myggpuppe. Med flere fluer vil du ha større mulighet til å treffe fisken på nesa.

Noen uker etter isløsning, når døgnflueklekkingene setter igang for fullt, er ufortyngede nymfer fisket svømmende rett under overflata en slager. Særlig tidlig i klekkingene er ørreten hissig på svømmende nymfer. Legg gjerne litt bevegelig strutseherl rundt abdomen (bakkroppen) på nymfa, for å imitere gjeller. På vulgatafiske har jeg hatt desidert best suksess ved å velge lette nymfer fremfor store dun-imitasjoner. Fisken tar ofte disse svømmende nymfene ganske så heftig, og det hender de kommer som torpedoer opp av vannet grunnet farten i angrepet!