Årets første tur på jakt etter ørret i rennende vann var mildt sagt preget av væromslag. Den første uka startet med sol og ekstrem varme, noe som i kombinasjon med iskaldt vann ikke ga nevneverdige resultater. Vi benyttet dagene til å glo etter vak, bli kjent med hverandre og lure småharren i Jervselva, i påvente av annet vær.

Og det fikk vi, fjerde kvelden kom snøværet. Snøen lavet ned som om det skulle vært desember, og den grønne frodige dalen ble forvandlet til et julekort i løpet av natten.  Knappe to grader og iskald vind gjorde elva (om mulig) enda mer død en tidligere. Mmotet sank i takt med vannstanden. Alt så håpløst ut. Fra andre deler av landet kom meldinger om Rhodani-klekkinger og stor fisk. Som vanlig følte vi at vi hadde driti oss ut og var på feil sted.

Men like brått som snøen hadde kommet, kom varmen tilbake. Lettskyet, varmt vær kom sigende innover dalen. Noen trykket på en bryter og opp fra elvebunnen poppet det døgnfluer i all sin prakt. Siphlonorus og diverse baetiser benyttet sjansen til en seilas nedover elva. Ørreten lot ikke denne sjanse gå fra seg. Etter hvert som timene gikk, oppdaget flere og flere ørreter hva som foregikk på vannflaten. De slurpet i seg nær sagt alt som kom drivende. Flere usedvanlig lettlurte, småpene fisk fikk se verden fra et annet perspektiv i noen sekunder før de ble satt pent tilbake til hjemplassen sin. Etter tre dager med godt fiske, kom den iskalde vinden tilbake, og vi fant det lurest og bevege oss mot andre deler av landet.

Kommentarer (0)

RSS for kommentarer