Tirsdag 01.01.08:

Etter frokostblanding med tørrmelk og tørka frukt, samt kruttsterk kaffe bar det oppover elva igjen. Dagens plan var å fiske kulpene opp til vannet vi hadde så suksess i går. Det er et langt sammenhengende stryk fra campen fram til den første gromme kulpen. I den kulpen hadde vi sett en flott fisk vake i bakevja dagen før. Planen var selvsagt å fange denne. Som planlagt så gjort. Fisken sto ikke i bakevja denne gangen men oppe i innoset av kulpen. Men den ble likevel raskt spottet. Første kastet gikk med en Comparadun på fortomen. Kastet var litt kort, men regnbuen kasta seg etter tørrflua, og bomma stygt. Ofte blir aurene litt skremt etter slike hendelser. Men ikke denne. Neste kastet gikk den på med dødsforakt igjen, og denne gangen gikk flua rett ned. Krokkingen gikk som en drøm og moroa var i gang. Øyvind bivånet det hele fra oven der han drev og filmet. Etter en klassisk regnbuekampe med hopp og sterke prillninger (utras) landet den sikkert i håven. 2, 6 kg Meget velfødd.

Generelt var regnbuene litt preget av at de hadde vært på gyting for et par måneder siden. Høyden var inne, men de manglet bredden. Boger som i februar ville veid opp mot 4 kg. Var nå kun 3. Så flotte ut men ikke slik vi var vandt til å se dem fra tidligere turer. Vi fikk et et par fisker rundt 2 kg. De hadde ikke vært på gyting og var ganske velfødde. I tilegg var det helt blanke, og sykt spreke.

Dagen gikk slag i slag oppover kulpene. Øyvind ble frustrert av all gåing og basing i buskene for å finne fiskene. Det er tett jungel på begge sider av elva så det er et salig slagsmål og komme frem. Når da utbytte av basingen i jungelen ikke var av det beste, var det godt å se vannet igjen. Det var litt mer vind denne dagen så utoset var ikke som dagen før. Men vi klarte å klemme opp et par fisker hver likevel. Pluss et par fisker av solid kaliber som greide å komme seg unna med noen vanvittige utras rundt øyer, ned i bunnvegetasjonen osv. Det hele i klassisk regnbuestil. Brunørret er min klare favoritt av de to artene, men det er tøft med regnbuene som tilter fullstendig når den blir kroka. Vårt hjemlige bilde av regnbuer er julegrisene som ligger stivfrosne uten finner, i frysedisken på superen, men disse fiskene er av en helt annen verden. Perfekte på alle måter og med nydelige tegninger og farger.

Etter å ha plaget fisken i utoset av vannet var turen kommet til plaging av fiskene i innoset. Som naturlig var kunne ikke de slippe enklere unna det hele. Fisken står der på en jevn bunn av grus, så den er lett å se mot den lyse bunnen. Vi plukket raskt et par fisker der også, før resten av fiskene ble skeptiske og svømte å gjemte seg. Turen fortsatte oppover elven. Elven er der enda mer gjengrodd av jungel, og trekronene på begge sider av elva vokser nesten i hverandre. Vi så ikke så mye fisk på dette strekket, men Øyvind røyk en feiting under kjøringen, i det den hadde bestemt seg for å svømme inn i buskane. Veldi.

På vei til campen traff vi på en annen fisker som sto å fiska i gromkulpen på nedsiden av campen. Det viste seg å være en Kiwi som var fra Gore en by ikke langt unna. Dette var hans favorittelv, og han var godt kjent med gromplassene. Må også legge til at han var en jævel til å se fisk (eller en jævel til å juge) han så i hvert fall fisker som jeg ikke var i nærheten av å forstå at var fisker...mye å lære på den fronten ja..! Etter en hyggelig samtale var det opp til campen og lage middag. Middagene i jungelen blir av typen frysetørket. De er ingen stor kulinarisk opplevelse, men de virker. Real turmat er myyye bedre. Så litt bålfyring og snikk snakk ved bålet så var dagen omme.

Onsdag 02.01.08: Tilbake til sivilisasjonen

Oppstandelse til frokost uten kaffe veldi. Øyvind hadde selvsagt glemt å kjøpe. Skylder på han i og med at det er jeg som skriver. Vi hadde satt av 3 dager til denne elven, det betyde at dette var utreisedagen. Planen for dagen var å fiske seg ut av dalen og komme frem til sivilisasjonen før butikker mm. stengte. Planen ble fulgt til punkt og prikke. Campen ble pakket og fisker ble fanget.

I denne elven er det bare noen få brunørreter, men de nedre delene av vassdraget ser ut til å holde noen flere en de øvre delene. Jeg fikk lurt opp et par bak et stort treklynge i en flott kulp. 1,7 og 2,3- Øyvind fikk også en brunørret på veien ut på 1,9 dessverre ganske tynn. Dagens mest spektakulære fisk var allikevel den Øyvind fiska balanserende på en stor undervannsstokk med 2 meter vann under stokken. Et lite feiltrinn så var det bading. Fisken ble fanga på tørrflue ute i strømmen på utsiden på et rullekast. Kjøringen foregikk også fra samme stokk. Med stor fare for at fisken skulle gå i kjerret under stokken. Men de gikk for en gangs skyld bra. Det hele ble behørig filmet av undertegnede fra oven. Frekt, fryktelig frekt. Enda frekkere var at det var en fisk til strømmen, og den skulle jeg fiske på same måten. Det gikk ikke så bra. På tross av mine ”perfekte” rullekast klarte jeg ikke å kroke den. Men det er alltid ei rå på NZ. 30 meter høyere opp bodde enda en fisk. Og den tok villig min flue og denne gangen satt tilslaget. Pazze. Ikke prøv å lande 2 kg. Regnbuer i strømmende vann uten håv. Det er veldi.

Vel fremme i sivilisasjonen ble det mat på The Fat Duck. Sittende med armene tett inntill kroppen, for ikke å skremme resten av menneskene på restauranten, fortærte vi raskt vårt måltid. Etter sjekk av værmeldinger er planen lagt for morgendagen. Noen timers kjøring, proviantering, og så til Oreti, hjemmet til de slueste aurene på NZ.

Så til vi skrives igjen GO ETTI! Gisle og Øyvind.

Kommentarer (0)

RSS for kommentarer