Det er rett og slett så vannvittig deilig å være på tur igjen! Jeg prøvde meg litt med noen vårfluepuppeimitasjoner uten å få noe særlig annet enn krampe i kastearmen.

Litt utpå dagen ble jeg plutselig oppmerksom på noen rare og fremmede lyder som minna meg om en slags bjeffing. Først kom jeg til å tenke på merkverdige spora jeg kom over da jeg gikk å dassa i gjørma tidligere på dagen. Skummelt..!

Det kom oppstrøms fra så jeg snudde meg, og jaggu var det Levi! Noe hadde tatt nymfa hans. Utifra tonefallet skjønte jeg at det var snakk om en pen fisk - og det første jeg tenkte var selvsagt "kamera"!! Og jaggu endte jeg ikke opp en fin liten bildeserie. "Oioioioi"! Jan Erik gikk ut for å assistere etter forespørsel - og da det etterhvert gikk opp for oss alle at det faktisk var en ørret. Han trodde vel han så syner, og prøvde å bruke håven som forstørrelsesglass. Han mista haka, og de to andre bare lo av pur glede! Det tok en stund før fisken begynte å gi etter, og fy flate å artig vi hadde det underveis! Snakk om start på sesongen!

Fisken ble selvsagt satt forsiktig ut igjen... eller...? Vi fiska en stund til, men etterhvert forsvant sola bak et skylag og temperaturen falt noen grader...

Ble litt småkalde alle mann så Levi fant ut at det ville være en god idè å lage bål. Hadde man bare fått det til å brenne ordentlig. Rakk vel såvidt å få varma fingertuppa.

Så var årets første tur med fluestanga et forbaska faktum! Jeg kunne overøst dette innlegget av gledes ord. Men vi kjenner jo alle til denne fantastiske følelsen av at sesongen atter en gang er i anmarsj!