Sjøhemmeligheten
Lenge nølte jeg på om jeg skulle offentliggjøre hemmeligheten.
Jeg har fått noen spørsmål om hvilke fluer jeg bruker etter sjørreten på denne tiden. Her er den. «Fattiggrisen». Flua har sitt opphav fra sin mer kjente storebror «Pattegrisen». Denne flua oppstod i fjor vinter, da whiting hadde problemer med sine spey-hackler. Da desperate sjøørretfiskere ikke fikk de nødvendige materialene til «Pattegrisen», ble de nødt til å improvisere. Det var da «Fattiggrisen» oppstod. I «Fattigrisen» brukes det hovedsaklig craftfur, mens det i «Pattegrisen» blir brukt spey-hackle. Craftfur er et mye billigere og vel så funksjonelt materiale, derav navnet «Fattiggrisen».
Fluene jeg bruker er enkelt og greit reker, gjerne rosa. Tankegangen min er så enkel som at rekene er lettere fordøyelig mat enn diverse småfisk, og derfor mer energibesparende under fordøyelsen. Derfor tror jeg det er lettere å lure en sjøørret til å ta reke fremfor småfiskimitasjon – på denne tiden. For ikke å virke trangsynt og bastant, må jeg også nevne at jeg har tatt noen fisk på småfiskimitasjoner, da gjerne større fisk.
Her en ID Shrimp bestående av Ice Dub. Også en «killer» jeg bruker mye på denne tida.
Relaterte saker
Tagget med: fluebinding, reke, sjøørret sjøen, vetle
Kommentarer