0
"Takk skal du ha"
14 May 2010
I fjor sommer så jeg DVD'en av Bård og Lars på fisketur. En ting jeg husker veldig godt fra dette, var en grei huskeregel Lars nevnte. Når fisken tar, skal man si "takk skal du ha", før man gir tilslag. Jeg har alltid lurt på når jeg, skulle få si nettopp denne setningen. "Takk skal du ha".
Forrige helg gikk turen til et vann i Songdalen. Jeg var nemlig blitt garantert fisk , og nølte ikke et sekund med å pakke stangen. Vi gikk til utoset av vannet, det var varmt i været, og hundrevis av vak (jeg overdriver ikke). Jeg satte først på en fjærmygg, men den sank. På daværende tidspunkt hadde jeg ikke hatt gleden av å bli introdusert for tørrfluepulver. Jeg ble innmari irritert på flua som sank hele tiden, den skulle jo tross alt flyte. Alle andre får den til å flyte. Jeg prøvde å rope på Joakim for litt hjelp. men fikk ingen respons. Han var nemlig særdeles opptatt av lyden av en hakkespett, og prøvde å lokalisere den.
Siden fjærmyggen ikke ville flyte byttet jeg til en frisert klinkhammer, kastet den ut, og vips kom et vak. "Takk skal du ha" sa jeg høyt, og rykket til. Da var fisken desverre over alle hauger. Faen. Sa jeg det for sakte? Jeg kastet ut en gang til, denne gangen skulle jeg være litt mer på hugget. Fisken tok igjen, jeg ropte "TAKKSKALDUHA", dermed var den på kroken, og alt jeg trengte å gjøre var å hale den inn. Det var en Kanadisk Bekkerøye, på ca 100 gram. Ikke verdens største fisk med andre ord, men fy søren så morsomt å ha fanget den. 100 gram eller 3 kg, spiller for meg ingen rolle nå i starten. Fisk er fisk.
Etter denne, fanget jeg fisk etter fisk. Disse i underkant av 100 gram. (Men hvis noen spør, var de minst såååååå store).
Forrige helg gikk turen til et vann i Songdalen. Jeg var nemlig blitt garantert fisk , og nølte ikke et sekund med å pakke stangen. Vi gikk til utoset av vannet, det var varmt i været, og hundrevis av vak (jeg overdriver ikke). Jeg satte først på en fjærmygg, men den sank. På daværende tidspunkt hadde jeg ikke hatt gleden av å bli introdusert for tørrfluepulver. Jeg ble innmari irritert på flua som sank hele tiden, den skulle jo tross alt flyte. Alle andre får den til å flyte. Jeg prøvde å rope på Joakim for litt hjelp. men fikk ingen respons. Han var nemlig særdeles opptatt av lyden av en hakkespett, og prøvde å lokalisere den.
Siden fjærmyggen ikke ville flyte byttet jeg til en frisert klinkhammer, kastet den ut, og vips kom et vak. "Takk skal du ha" sa jeg høyt, og rykket til. Da var fisken desverre over alle hauger. Faen. Sa jeg det for sakte? Jeg kastet ut en gang til, denne gangen skulle jeg være litt mer på hugget. Fisken tok igjen, jeg ropte "TAKKSKALDUHA", dermed var den på kroken, og alt jeg trengte å gjøre var å hale den inn. Det var en Kanadisk Bekkerøye, på ca 100 gram. Ikke verdens største fisk med andre ord, men fy søren så morsomt å ha fanget den. 100 gram eller 3 kg, spiller for meg ingen rolle nå i starten. Fisk er fisk.
Etter denne, fanget jeg fisk etter fisk. Disse i underkant av 100 gram. (Men hvis noen spør, var de minst såååååå store).
