Den lange veien hjem

Skrevet av Gisle Helgesen, 7. februar 2008 i På tur med flua
E-post: gisle@ffmedia.no

For et elende. Våkne opp på et motellrom med tur- og fiskeutstyret som har ligget i dynger bak i bilen i tre uker, strødd ut over gulvet for å bli pakket ned.

Å vite at årets tur til New Zealand er over for godt. Å vite at flyet går om noen få timer, og det kanskje er flere år til neste gang man kjenner den new zealandske overauren kjemper som en vill løve i den andre enden av fluelina. Det er en sann definisjon på smerte.

Men på den andre siden, bak i sekken med alt utstyret, ligger drøye tre uker tettpakket med fiskeopplevelser som bare et fåtall av oss får oppleve. Så selv om man blir en smule smådeppa idet man pakker sekken for hjemreisen, tror jeg nok likevel at disse tre ukene skal kunne få meg gjennom vinteren, uten varige skader på fluefiskesjelen.

Reiseruta hjem går fra Queenstown til Auckland. Så til Shanghai via Amsterdam til Gardemoen. I utgangspunktet en rute som tar ca 36 timer med fly og flyplasser. En reise på som kun kan beskrives med et ord: SMERTE! Spesielt når det som venter hjemme er snø og slaps. Litt enklere når man skal den andre veien… Merkelig det der. Øyvind, som er på New Zealand for femte gang, har faktisk laget seg en ”basestasjon”der. Han har en avtale med et sentralt plassert motell som tar vare på en sekk med utstyr som han har liggende mellom hver tur. Så formiddagen den siste dagen gikk med til å pakke denne sekken, slik at postvesenet ble fornøyd med innpakking og adressering.

Etter vi hadde sendt sekken med posten, hadde vi et par timer i Queenstown før vi måtte levere bilen og sette oss på flyet. Disse timene gikk selvsagt med til å sjekke ut de lokale fiskesjappene. Øyvind kjøpte seg ny fisketaske og tok siste sjekk av beholdning av fortommer. Det har seg slik at Øyvind har et sykelig forhold til fortommer. Det skal være ferdigtaperte fortommer fra Umpqua og det skal være fluorkarbon spiss. Under bruk skal fortommene være like hele, med kun en skjøt. Dette fører naturligvis til at han har et ekstremt forbruk av fortommer, når det i tilegg er vanskelig å skaffe seg fortommer fra denne fabrikanten i Norge, er det ikke helt fritt for at han går litt berserk når han kommer i butikker med et bra utvalg. For å illustrere det hele: Jeg brukte nok tre ferdigtaperte fortommer på turen. – som er mye til meg å være. Øyvind brukte garantert over ti. Syyyyyyk mann.

Bilen ble levert på flyplassen. Den hadde oppført seg ganske bra, ikke hadde vi påført den noen store skader heller. Kanskje du får denne bilen når du skal realisere din fiskedrøm? I tilfelle må du leie fra firmaet Rent A Dent. Du vil kjenne igjen bilen på den sursøte eimen fra velbrukte sokker som nok ikke lar seg fjerne fra denne farkosten noen gang…

Reisen hjem ønsker jeg å glemme så for som mulig. Tåke, forsinkelser, åtte timer ekstra på flyplassen i Shanghai, hotellovernatting i Amsterdam, og for Øyvind sin del rett på jobb to timer etter landing på Gardemoen. Grøss og veldigheter.

Sammendrag ved reisens ende:
Alltid litt artig med et lite tilbakeblikk på denne type turer et par uker etter man har kommet hjem. Ting kommer litt mer i perspektiv når man får noen hverdager under beltet.

Forholdene
Som forventet, mye vær på den tiden av året på New Zealand. Litt enkelt fortalt; tre dager med dårlig vær, tre fine dager, tre dårlige dager, osv. Kluet er da selvsagt å være på rett sted når de gode forholdene treffer landet. Legger ved en link til en side som jeg synes er fin for å sjekke været på NZ. Dette er en værradar som viser nedbørsfrontene og vindretningene for hver sjette time én uke frem i tid. En annen utfordring på NZ er ikke bare regn og vind, men resultatet av de kraftige regnskyldene. Det er ikke mye regn som skal til før elvene blir fulle av leire. Årsaken til dette er at det er store mengder løsmasser som lager det fantastiske landskapet på store deler av øya. Erosjon er et stort problem på Sørøya. Det er de samme løsmassene som gjør at de samme elvene er så fantastisk klare. Alt vannet blir i praksis filtrert igjennom store åser av grus før de havner i elva. Så det er ikke rart elvene blir klare så fort overflatevannet er vekk.

En annen spesiell sak med forholdene i år var den langvarige perioden i november, der det knapt falt nedbør på hele Sørøya. Dette gjorde at mange elver var ekstremt lave til denne tiden å være. Blir spennende å følge med hva som skjer videre i år. Fordelen med de langvarige periodene uten regn, er at ørretene i år var ekstremt velfødde. Pazze for de. Som regel blir fisken avbrutt i spisingen av mange perioder med flom på den tiden av året. Så stabilt vær fører til fete aurer. Bakdelen er selvsagt at ørreten blir ekstremt lettskremt i det lave og klare vannet. Noe vi fikk føle på kroppen.

Fisket
Ut fra forventningene på forhånd så var det vel som ventet når det gjelder antall fiske. Snitt på et par fisker per dag stemmer vel så noenlunde. Det spesielle i år var vel heller at de kom i ”puljer”. Flere dager uten fisk, for så å plukke seks fisker en og samme dag. En annen spesiell ting for min del, var det elendige fisket fra min side på vår tur til Christmas River. Mens Øyvind banka opp den ene feitingen etter den andre, drev jeg med dårlig kasting og presentasjon. Dette blir man hardt straffet for på NZ. En gjengager var at jeg drev å kasta alt for direkte på fisken. Var nok litt for redd for å ”line” fisken. Så i steden for å skremme fisken med lina, skremte jeg den med mange kast der flua landa direkte i skallen på fisken. Vil også legge til at valg av line kunne vært bedre. Tok litt lett på dette og brukte den lina jeg hadde fra fisket her hjemme. En line med lys coating og med en tapering av typen long belly. Dette fukna dårlig i vinden, og førte til dårlig kontroll på nedlegget av kastet. Så når vinden tok den lette spissen av lina og førte den inn i synsfeltet til fisken ble det nok en del skremming. Alt dette viste jeg på forhånd så den får jeg bare svelge. Etter at jeg knakk 5er-stanga mi og gikk over til 6er-stang med en mer typisk NZ line, begynte fordelingen av fisk mellom meg og Øyvind og stabilisere seg litt. Ting funka bedre.

Fisken
Regnbuene smalere over ryggen en vanlig, men med samme dybde. Nydelige farger på de regnbuene som var på gyting for et par måneder siden. Brunørretene var feite som julegriser. Med et par unntak. Ikke spor av de litt lange fiskene du gjerne kan se på bilder fra NZ. La også merke til at det var mengder av nyklekte fisk i elvene. Noe du ikke ser når du reiser senere på året.

Reisefølget
Fanget altfor mye stor fisk. Siste gang jeg skal reise med han…

Så var jeg fornøyd med turen?
Det var PAZZE.

Så til vi skrives igjen, GO ETTI!

BILDESAMMENDRAG FRA TUREN I FORM AV SLIDESHOW FINNER DU HER.