Morrabetti i Spring Creek

Det er onsdag 19. desember. Gutta opplever en liten opptur etter de dårlige forholdene dagen før…

Overnatting ble på en lokal B&B. B nr. 2 besto i en klassisk New Zealand-frokost. Mengder med egg, bacon, pølser og hash browns (harva potitkaker). Etter inntak av denne monsterfrokosten var vi klare for dyst.

Vi angrep elven fra der den munner ut i hovedelva i dalen. Den klare vannet fra Spring Creek’n ble umiddelbart spist opp av gruddvannet fra den store elva. Etter et kun kort tid spotta vi en fin fisk på ca 2 kg. Siden jeg så den først, måtte jeg forsøke å fange den. Det gikk dritt. Etter et par halvbra kast og en del elendige, snudde fisken på helen og stakk ut på dypet.

Bedre gikke det ikke med neste fisk. Da var det Øyvind som sto for skremmingen. Så for å toppa hele driden skremte jeg dagens største fisk på ca 2,5 kg. Dette skjedde da nymfeopphenget festa seg i bunnvegetasjonen rett ved der fisken sto. Dette syntes fisken var VELDI. Det gjorde jeg også…

En god porsjon skyer gjorde spottingen veldig vanskelig. I tillegg begynte breddene på elva og bli så igjengrodde med skog og busker at det var umulig å komme frem. Til slutt sto lykken Øyvind bi. En flott aure på 1,7 havnet i hoven. Etter en del kaving i busker og kratt, samt strømsatt pung på det lokale strømgjerdet, satte vi kursen oppover kysten igjen. For de som ikke har prøvd styrken på strømgjerder på NZ vil jeg bare si; IKKE prøv det hvis du har dårlig hjerte! Og ikke tro at gjerdet er strømfritt selv om den øvre wiren er strømfri. Ofte er det wire nummer 2-3 som er den skumle. Se etter isolatorene på stolpene. Skumle saker.

Kveldsbettet ble lagt til den Blågrå elven. Vannstanden var gått ned og den var fiskbar igjen. Kong Canabis malte huset til en kompis og var ikke hjemme. Men han kunne fortelle pr. telefon at han hadde fått bra med fisk kvelden før, rett etter at vi hadde reist fra den store grå elva. Stygg sak. Vi var ikke så heldige. Ingen fisk på spiseren. Vanskelige forhold for spotting av fisk var det også.

Jeg truet etter hvert en ”sturefisk” til å ta flua mi. Den var ikke spesielt på hugget kan man si. ”Sturefisker” er fisker som du vil finne langs bredden på elvene i roligere vann. Disse fiskene er mørke, lett synlige og vil ikke ha mat. De flytter seg ikke før du nesten tråkker på dem. Usikker på hva som skaper denne atferden, men enkelte elver har en god del av disse fiskene. Vi traff på en stor sturefisk til. Ingen vaking.

Etter dette usedvanlig tynne kveldsbettet reiste vi til Scrotum City igjen. Planen var å sjekke elvene vi hadde stukket fra og se om leira var rent ut i havet. På vei over fjellet møtte vi på mer regn. Veldi. Dette var ikke etter værmeldingen, ei heller etter vår plan heller. Stemningen i bilen falt merkbart i det jeg måtte senke farten på bilen til 40 km/t for i det hele tatt å se veien.

Så til vi skrives igjen, Go etti.

Lurer du på hva Go etti betyr forresten? God ettermidag = Go etti. Brukes som generell hilsen uansett om du kommer eller går, morgen eller kveld.

Øyvind og Gisle

Kommentarer

kommentarer